Flybevegelser mot konsesjonen
I de tolv månedene fram til 2026-11-14 har vi talt 2 466 flybevegelser mot konsesjonens tak på 2 250 per tolv måneder — 216 over. Travleste uke hadde 78 mot taket på 56 per uke, og 12 av 51 hele uker lå over. Tallene er minstetall — ADS-B fanger ikke flyging med transponder av — og konsesjonen unntar overskridelser som skyldes nødaktivitet, som sporene ikke kan skille ut. Samme tall som JSON.
Travleste døgn
Hvordan tallet er talt, og hva det ikke sier
Tallene er ikke anslag. Hver bevegelse er lest ut av helikopterets egen posisjonsmelding, med tid og sted, og har faktisk funnet sted. De kan telles opp igjen fra sporene.
Og de er minstetall. Vi ser bare det senderen om bord sender ut, og det er mindre enn det som flys:
- Senderen kan slås av. Da finnes flygingen ikke i våre data i det hele tatt, og vi har ingen måte å se at den har vært der.
- ADS-B kan ha hull i dekningen, særlig lavt i terrenget.
- Mottakeren lå nede 20 av 365 døgn i det
siste året. De døgnene har ikke ett eneste fly i basen — hverken
politihelikopter eller noen av de rundt 2 500 andre maskinene mottakeren
ellers ser — så det er stans, ikke stillhet. Enkelttimer uten fly er
derimot normalt: dekningen følger sivil flytrafikks døgnrytme.
Datoene ligger i
API-et under
dekning.datoer_uten_mottak. Skalert til et helt år ville tallet vært om lag 2 609 bevegelser. - En bevegelse telles når sporet krysser en 2,5 km sone rundt basen og blir værende på den nye siden i minst ett minutt. Er sporet brutt akkurat der, blir kryssingen borte.
Det som mangler, mangler bare i én retning. Det virkelige antallet ligger over tallene på denne sida, aldri under, og overskridelsen er tilsvarende større enn den ser ut her.
To ting til, som ikke kan leses ut av sporene:
- Konsesjonen unntar overskridelser som skyldes nødaktivitet. Hvor stor del av trafikken det gjelder, sier sporene ingenting om.
- SINTEF la i 2017 til grunn 2 250 bevegelser i året — nøyaktig konsesjonstaket. I 2022 regnet de om med 2 817, som er politiets eget tall for juli 2021 til juni 2022.
Støybelastning
Støykart
Tid mot støy
Boliger i støysonene
Hvordan boligtallet er regnet, og hva SINTEF kom til
De siste flygingene som bidro til maksimalnivået om natta
Hva modellen ikke tar hensyn til, og hvor sikre tallene er
Dette er en beregning, ikke en måling. Flybevegelsene lenger opp er avlest; desibeltallene her er regnet ut fra hvor maskinene fløy og hvor høyt. Modellen er enkel med vilje, og hver forenkling er oppgitt:
- Antatt kildenivå på . Dette er den svakeste forutsetningen i modellen, og den er vår egen: valgt som størrelsesorden for et helikopter av denne klassen, ikke hentet fra en måling eller en typegodkjenning. Alt henger på den. Med 3 dB høyere kildenivå flytter 80 dB-avstanden seg fra 238 til 336 m, med 3 dB lavere til 168 m — og antall berørte adresser svinger tilsvarende.
- Bare geometrisk spredning. Ingen terrengskjerming, luftabsorpsjon eller markdemping.
- Ingen retningsvirkning. Et helikopter stråler ujevnt, og halerotoren gir mest til sidene.
- Ingen manøver. Bratt nedstigning og kraftig pådrag støyer langt mer — det er da det smeller — og skjer nettopp inn og ut over bebyggelse.
- Tid på bakken er utelatt, siden vi ikke ser om rotoren går. Start og landing blir dermed underrepresentert.
- Midlet over døgn med spor, ikke over kalenderen.
Forenklingene trekker hver sin vei. Manglende luftabsorpsjon, terrengskjerming og markdemping gjør tallene for høye på lang avstand — det er derfor 40 dB-flaten blir så stor. Manglende retningsvirkning, manøver og bakketid gjør dem for lave nær basen, der maskinene stiger og går ned bratt. Nær anlegget, der boligtallene avgjøres, er tallene altså et gulv; langt ute er de et tak. Kartet viser fordelingen og endringen over tid, ikke målte desibel ved en enkelt bolig. Alle kildedokumentene ligger her.
Stille områder har en strengere grense. T-1442 anbefaler Lden 40 dB for stille områder og nærfriluftsliv — 12 dB lavere enn for boliger. SINTEF regnet den samme koten i figur 7-6, og pekte på at deler av Østmarka havner innenfor.
Årstiden betyr noe. Beregningen er et årsmiddel. Om sommeren oppholder folk seg ute og har vinduene åpne, så den samme desibelen oppleves sterkere; om vinteren bærer kald luft over snø lyden lenger. Modellen skiller ikke på dette. T-1442 stiller egne krav til uteoppholdsareal — hage og balkong — og der gjelder grensene utendørs, ikke inne i huset.
Vei, bane og trikk kommer i tillegg. Tallene her gjelder helikoptrene alene. T-1442 vurderer hver støykilde for seg, men den som bor der hører summen. Ligger du nær E6 eller en jernbane, kan du være over en grense samlet selv om helikopterstøyen alene ligger under. Regn det ut her:
L = 10·log₁₀(Σ 10^(Lᵢ/10)). Er den ene 10 dB høyere enn
den andre, betyr den svakeste nesten ingenting.
Veistøy og jernbanestøy finner du i Statens vegvesens kart, Geonorge eller hos kommunen.
Hvor de flyr
Nivået mot grensene over tid
Oppsamlet gjennom det tolvmånedersvinduet vi står i nå
Bevegelser per uke
Bevegelser de foregående tolv månedene, dag for dag
Trafikk måned for måned
Det lange hullet ligger før tolvmånedersvinduet, som starter 15. november 2025. De 20 døgnene med mottakerstans som er nevnt lenger oppe, ligger derimot inne i vinduet og trekker årstallet ned. De to tallene er altså ikke i strid — de gjelder hver sin periode.
«Travleste uke» teller hele ISO-uker som overlapper måneden, også den delen som ligger i nabomåneden. Ellers ble en uke som krysser månedsskiftet kuttet i to og kunne vist seg under ukestaket selv om den lå over — juli 2026 sto som 59 der uka faktisk hadde 73. Samme uke kan derfor stå i to måneder, og uketallene lar seg ikke summere til månedens bevegelser.
«Døgn med spor» er døgn med sporpunkter. Noen få av dem har ingen bevegelser i det hele tatt: maskinene fløy, men krysset aldri 2,5 km-sonen.
Når på døgnet og uken
Avvik fra de publiserte traséene
De siste flygingene som bidro til avviket
Hva traséene er, og hva et avvik betyr
Traséene er ikke låst i konsesjonen, men de er ikke uforpliktende. Luftfartstilsynet avviste kravet om å fastsette dem, fordi det ville hindre senere endringer. Til gjengjeld pålegger konsesjonen politiet selv å utarbeide traséer gjennom miljøoppfølgingsprogrammet, og reguleringsbestemmelsen sier at «flyginger skal gjennomføres slik at de medfører minst mulig ulempe for omgivelsene» — kravet gjelder altså flygingen, ikke traséene som sådan. Traséene er dessuten forutsetningen SINTEFs støyberegning hviler på — støysonene i utredningen gjelder bare i den grad de faktisk følges.
Et akuttoppdrag går dit det må, og sporene viser ikke hvilke turer det var. Enkeltavvik er derfor dårlig egnet som mål på noe som helst. Fordelingen over et helt år er ikke det: den sier hvor godt forutsetningen holder.
- Kartet dekker 4,1 × 4,1 km med basen i midten — vel to kilometer i hver retning. Utenfor det vet vi ikke hvor traséene går, og avvik kan ikke måles.
- Nær basen møtes alle åtte traséene, så det er lite som skal til for å ligge nær én av dem. Tallene er dermed mildere enn de ville vært lenger ut.
- Traséene er hentet ut av politiets eget kart og passet inn mot Kartverket med under en meters restfeil. Se og kontroller innpassingen selv, eller last ned kildedokumentene.
- Ved instrumentflyging gjelder IFR-prosedyrene for ENTX i stedet. De er koordinatfestet i AIP og formelt fastsatt, i motsetning til Nord- og Sør-traséene. Laveste påbudte høyde der er 800 fot, altså 244 m.
- Minstehøydene gjelder uansett hvor maskinen flyr. Et spor kan ligge midt i en trasé og likevel være under minstehøyden.