Statistikk
politihelikopter.com
Data og API Kilder ← Til forsiden

Flybevegelser mot konsesjonen

I de tolv månedene fram til 2026-11-14 har vi talt 2 466 flybevegelser mot konsesjonens tak på 2 250 per tolv måneder — 216 over. Travleste uke hadde 78 mot taket på 56 per uke, og 12 av 51 hele uker lå over. Tallene er minstetall — ADS-B fanger ikke flyging med transponder av — og konsesjonen unntar overskridelser som skyldes nødaktivitet, som sporene ikke kan skille ut. Samme tall som JSON.

Travleste døgn

De døgnene med flest bevegelser. Trykk for å se all trafikken den dagen i kartet.
Taket er omstridt, og saken er ikke avgjort. Politidirektoratet søkte i juni 2022 om å heve trafikktaket fra 2 250 til 2 700 — en økning på 20 % — og ba om at ukesgrensen på 56 «vurderes fjernet», med henvisning til store sesongvariasjoner. Luftfartstilsynet hadde saken på høring i august 2022. Vi har ikke funnet noen publisert avgjørelse. Se høringsbrevet. Blir taket hevet til 2 700, ligger dagens trafikk under det. Tallene her måles mot konsesjonen slik den lyder i dag.
Politiets egne tall sier det samme. På innsyn har politiet utlevert sin egen loggføring for juli 2021 til juni 2022: 2 817 flybevegelser på tolv måneder, mot taket på 2 250. Det er 567 over — og det er ikke vårt estimat, men deres eget tall, fordelt på trasé og tidsrom. 300 av bevegelsene var mellom 23 og 07. Samme tabell fører opp 34 «andre avvik», med fotnoten at alle var flyging inn og ut over Sofiemyr, Hellerasten og Tårnåsen lavere enn 1 500 fot. Se tabellen.
Hvordan tallet er talt, og hva det ikke sier
Konsesjonen fra Samferdselsdepartementet 19.09.2018 setter 2 250 flybevegelser per tolv måneder og 56 per uke. Tolvmånedersvinduet er glidende, ikke et kalenderår.

Tallene er ikke anslag. Hver bevegelse er lest ut av helikopterets egen posisjonsmelding, med tid og sted, og har faktisk funnet sted. De kan telles opp igjen fra sporene.

Og de er minstetall. Vi ser bare det senderen om bord sender ut, og det er mindre enn det som flys:

  • Senderen kan slås av. Da finnes flygingen ikke i våre data i det hele tatt, og vi har ingen måte å se at den har vært der.
  • ADS-B kan ha hull i dekningen, særlig lavt i terrenget.
  • Mottakeren lå nede 20 av 365 døgn i det siste året. De døgnene har ikke ett eneste fly i basen — hverken politihelikopter eller noen av de rundt 2 500 andre maskinene mottakeren ellers ser — så det er stans, ikke stillhet. Enkelttimer uten fly er derimot normalt: dekningen følger sivil flytrafikks døgnrytme. Datoene ligger i API-et under dekning.datoer_uten_mottak. Skalert til et helt år ville tallet vært om lag 2 609 bevegelser.
  • En bevegelse telles når sporet krysser en 2,5 km sone rundt basen og blir værende på den nye siden i minst ett minutt. Er sporet brutt akkurat der, blir kryssingen borte.

Det som mangler, mangler bare i én retning. Det virkelige antallet ligger over tallene på denne sida, aldri under, og overskridelsen er tilsvarende større enn den ser ut her.

To ting til, som ikke kan leses ut av sporene:

  • Konsesjonen unntar overskridelser som skyldes nødaktivitet. Hvor stor del av trafikken det gjelder, sier sporene ingenting om.
  • SINTEF la i 2017 til grunn 2 250 bevegelser i året — nøyaktig konsesjonstaket. I 2022 regnet de om med 2 817, som er politiets eget tall for juli 2021 til juni 2022.

Støybelastning

Lyden fra hvert sporpunkt regnes ut til hver rute på 300 × 300 m og summeres som energi over tid — desibel kan ikke legges sammen. Kveld teller 5 dB mer og natt 10 dB mer, slik støy vektes etter T-1442. Avstanden regnes skrått, fra maskinen ned til terrenget i ruta der lytteren står: et helikopter i en dal høres godt av dem som bor høyere opp.

Støykart

Trykk et sted i kartet for å lese av nivåene der.

Tid mot støy

Hvor stor del av flytida som ligger i hvert tidsrom, mot hvor stor del av den vektede støybelastningen den gir. Forskjellen er hele poenget med vektingen.

Boliger i støysonene

T-1442 gir to uavhengige kriterier for helikopterlandingsplass: gul sone utløses av Lden 52 dB eller av maksimalnivå om natta på 80 dB, rød sone av Lden 62 eller 90 dB. Vi teller adresser fra Kartverkets adresseregister, ikke boenheter: en blokk med tjue leiligheter er én adresse, og registeret rommer også næring og fritidsbygg. Tallet er et grovmål på hvor mange som er berørt, ikke en boligtelling.
Hvordan boligtallet er regnet, og hva SINTEF kom til

De siste flygingene som bidro til maksimalnivået om natta

Nattflyginger som har vært nær nok en bolig til å gi 80 dB der, nyeste først. Andelen er flygingens del av alle slike treff i perioden.
Hva modellen ikke tar hensyn til, og hvor sikre tallene er

Dette er en beregning, ikke en måling. Flybevegelsene lenger opp er avlest; desibeltallene her er regnet ut fra hvor maskinene fløy og hvor høyt. Modellen er enkel med vilje, og hver forenkling er oppgitt:

  • Antatt kildenivå på . Dette er den svakeste forutsetningen i modellen, og den er vår egen: valgt som størrelsesorden for et helikopter av denne klassen, ikke hentet fra en måling eller en typegodkjenning. Alt henger på den. Med 3 dB høyere kildenivå flytter 80 dB-avstanden seg fra 238 til 336 m, med 3 dB lavere til 168 m — og antall berørte adresser svinger tilsvarende.
  • Bare geometrisk spredning. Ingen terrengskjerming, luftabsorpsjon eller markdemping.
  • Ingen retningsvirkning. Et helikopter stråler ujevnt, og halerotoren gir mest til sidene.
  • Ingen manøver. Bratt nedstigning og kraftig pådrag støyer langt mer — det er da det smeller — og skjer nettopp inn og ut over bebyggelse.
  • Tid på bakken er utelatt, siden vi ikke ser om rotoren går. Start og landing blir dermed underrepresentert.
  • Midlet over døgn med spor, ikke over kalenderen.

Forenklingene trekker hver sin vei. Manglende luftabsorpsjon, terrengskjerming og markdemping gjør tallene for høye på lang avstand — det er derfor 40 dB-flaten blir så stor. Manglende retningsvirkning, manøver og bakketid gjør dem for lave nær basen, der maskinene stiger og går ned bratt. Nær anlegget, der boligtallene avgjøres, er tallene altså et gulv; langt ute er de et tak. Kartet viser fordelingen og endringen over tid, ikke målte desibel ved en enkelt bolig. Alle kildedokumentene ligger her.

Stille områder har en strengere grense. T-1442 anbefaler Lden 40 dB for stille områder og nærfriluftsliv — 12 dB lavere enn for boliger. SINTEF regnet den samme koten i figur 7-6, og pekte på at deler av Østmarka havner innenfor.

Årstiden betyr noe. Beregningen er et årsmiddel. Om sommeren oppholder folk seg ute og har vinduene åpne, så den samme desibelen oppleves sterkere; om vinteren bærer kald luft over snø lyden lenger. Modellen skiller ikke på dette. T-1442 stiller egne krav til uteoppholdsareal — hage og balkong — og der gjelder grensene utendørs, ikke inne i huset.

Vei, bane og trikk kommer i tillegg. Tallene her gjelder helikoptrene alene. T-1442 vurderer hver støykilde for seg, men den som bor der hører summen. Ligger du nær E6 eller en jernbane, kan du være over en grense samlet selv om helikopterstøyen alene ligger under. Regn det ut her:

dB
dB
dB
Fyll inn to eller flere nivåer
Desibel kan ikke legges sammen. To like kilder gir 3 dB mer, ikke dobbelt tall: L = 10·log₁₀(Σ 10^(Lᵢ/10)). Er den ene 10 dB høyere enn den andre, betyr den svakeste nesten ingenting.
Veistøy og jernbanestøy finner du i Statens vegvesens kart, Geonorge eller hos kommunen.

Hvor de flyr

Tid tilbrakt over hver rute på 90 × 90 m. Blekt er enkeltoverflyginger, turkis er gjentatt trafikk, gult er der maskinen har oppholdt seg. Inn og ut er regnet per strekk: om maskinen nærmet seg basen eller fjernet seg fra den. En tur som går ut og kommer tilbake bidrar til begge. De tre kartene deler skala, så de kan sammenlignes direkte.
litemye

Nivået mot grensene over tid

Den svarte streken er grensa i konsesjonen. Rødt er det som ligger over.

Oppsamlet gjennom det tolvmånedersvinduet vi står i nå

Den rette streken er farten som ville truffet 2 250 nøyaktig på tolv måneder. Ligger kurven over streken, går det for fort.

Bevegelser per uke

Grensa er 56 i uka.

Bevegelser de foregående tolv månedene, dag for dag

Trafikk måned for måned

Bevegelser og flyginger. En flyging er ett sammenhengende spor.
* Måneden er ikke dekket hele veien — enten fordi mottaket ennå ikke var sammenhengende, eller fordi den ikke er omme. Juli 2025 mangler helt: mottakeren lå nede 53 døgn i strekk, fra 24. juni 2025 til 15. august 2025. Summen av kolonnen er derfor ikke det samme som årstallet øverst på sida.
Det lange hullet ligger før tolvmånedersvinduet, som starter 15. november 2025. De 20 døgnene med mottakerstans som er nevnt lenger oppe, ligger derimot inne i vinduet og trekker årstallet ned. De to tallene er altså ikke i strid — de gjelder hver sin periode.
«Travleste uke» teller hele ISO-uker som overlapper måneden, også den delen som ligger i nabomåneden. Ellers ble en uke som krysser månedsskiftet kuttet i to og kunne vist seg under ukestaket selv om den lå over — juli 2026 sto som 59 der uka faktisk hadde 73. Samme uke kan derfor stå i to måneder, og uketallene lar seg ikke summere til månedens bevegelser.
«Døgn med spor» er døgn med sporpunkter. Noen få av dem har ingen bevegelser i det hele tatt: maskinene fløy, men krysset aldri 2,5 km-sonen.

Når på døgnet og uken

Alle tider i norsk lokaltid. Helligdager er regnet ut og teller som søndag. Kveld og natt er skilt ut fordi støy vektes slik etter T-1442 — det er ikke en grense: konsesjonen tillater drift hele døgnet, hele året.

Avvik fra de publiserte traséene

Politiet publiserer åtte inn- og utflygingstraséer — Nord A–D og Sør A–D — med spredekorridorer rundt. Her måles hvor langt sporene faktisk ligger fra nærmeste trasé.

De siste flygingene som bidro til avviket

Flyginger med tid lenger enn 500 m fra nærmeste trasé, nyeste først. Andelen er flygingens del av alt avvik i perioden. Noen av dem er akuttoppdrag — trykk og se selv hva turen gikk ut på.
Hva traséene er, og hva et avvik betyr

Traséene er ikke låst i konsesjonen, men de er ikke uforpliktende. Luftfartstilsynet avviste kravet om å fastsette dem, fordi det ville hindre senere endringer. Til gjengjeld pålegger konsesjonen politiet selv å utarbeide traséer gjennom miljøoppfølgingsprogrammet, og reguleringsbestemmelsen sier at «flyginger skal gjennomføres slik at de medfører minst mulig ulempe for omgivelsene» — kravet gjelder altså flygingen, ikke traséene som sådan. Traséene er dessuten forutsetningen SINTEFs støyberegning hviler på — støysonene i utredningen gjelder bare i den grad de faktisk følges.

Et akuttoppdrag går dit det må, og sporene viser ikke hvilke turer det var. Enkeltavvik er derfor dårlig egnet som mål på noe som helst. Fordelingen over et helt år er ikke det: den sier hvor godt forutsetningen holder.

  • Kartet dekker 4,1 × 4,1 km med basen i midten — vel to kilometer i hver retning. Utenfor det vet vi ikke hvor traséene går, og avvik kan ikke måles.
  • Nær basen møtes alle åtte traséene, så det er lite som skal til for å ligge nær én av dem. Tallene er dermed mildere enn de ville vært lenger ut.
  • Traséene er hentet ut av politiets eget kart og passet inn mot Kartverket med under en meters restfeil. Se og kontroller innpassingen selv, eller last ned kildedokumentene.
  • Ved instrumentflyging gjelder IFR-prosedyrene for ENTX i stedet. De er koordinatfestet i AIP og formelt fastsatt, i motsetning til Nord- og Sør-traséene. Laveste påbudte høyde der er 800 fot, altså 244 m.
  • Minstehøydene gjelder uansett hvor maskinen flyr. Et spor kan ligge midt i en trasé og likevel være under minstehøyden.

Under minstehøydene

Andel av sporpunktene som ligger under 1000 fot over høyeste terreng innen 600 m (minstehøyden over tettbebyggelse), og under 500 fot over høyeste terreng innen 150 m (det som gjelder ellers). Gjelder bare punkter innenfor terrengmodellen, og minstehøydene kan fravikes ved start, landing og etter tillatelse.